Myggarter

I Norge er påvist 38 arter stikkmygg, der Aedes-artene er de tallrike og plagsomme myggene, men myggen er viktig for økosystemet fordi myggen er næringen for andre dyrearter. Stikkmyggen er slanke insekter med tynne bein og er cirka 5 - 8 millimeter lange. Stikkmygglarvene utvikler seg i stillestående vann og de fleste arter foretrekker små dammer, men noen finnes også i større, grunne dammer, i sumper eller myrer, og på oversvømte marker langs de store elvene. Larveutviklingen begynner om våren under snøsmeltingen, blir det varmt går utviklingen raskt.

Det er beskrevet nær 50 000 nålevende arter i verden, men det finnes trolig svært mange arter som ennå ikke er oppdaget. Det er bare noen få arter som stikker eller biter og det er kun hunnen som stikker for å suge blod, det er fordi hun må ha proteiner til å produsere egg. Hannene stikker ikke, men lever av blomsternektar. I tropiske land kan mygg overføre sykdommer og å bli stukket av mygg i Norge er ufarlig, men ubehagelig.

Anopheles-mygg

(Anopheles quadrimaculatus)

Anopheles-myggen er ansvarlig for overføring av malaria.

Aedes-mygg

(Aedes aegypti, Aedes vexans, Aedes sollicitans and Aedes albopictus)

Gulfebermyggen, asiatisk tigermygg, flomvannsmygg, saltmarshogmygg og flomvannsmygg tilhører alle Aedes-slekten. Bittene fra en Aedes-mygg topper seg ved endring av lysintensiteten (etter soloppgang og før solnedgang).

Culex-mygg

(Culex tritaeniorhynchus)

Den nordlige husmyggen, den sørlige husmyggen og Encephalitis-myggen tilhører alle Culex-slekten. Culex-mygg er hovedvektoren for japansk B – Encefalitt.