© 2026 Rentokil Initial plc and subject to the conditions in the Legal statement.
Treborende insektarter
Tremark er faktisk larver fra treborende billearter. Det er flere arter av treskadeinsekter i Norge. Noen er mer produktive enn andre, og hver art har ulik livsyklus og foretrukne tresorter som de angriper, og omfanget av skaden de forårsaker varierer.
Over tid vil disse treborende insektene i stor grad redusere bruken av det infiserte treet da næringsverdien synker. Angrepene skjer ofte uoppdaget, treet skades fra innsiden og det er først når når de voksne billene kommer ut, etter mange år inne i treet, at man oppdager dem.
Stripet borebille
(Anobium punctatum)
Insekter som lever i tørt trevirke. Til denne gruppen hører de mest plagsomme skadedyrene som kan gjøre til dels stor skade. Spesielt gjelder dette husbukk og stripet borebille
- En voksen bille er 3-4 mm lang. Forkroppen er betydelig avrundet og skjuler hodet under bryststykket som sine fettere, tobakksbille og brødbille.
- Larver - lever inne i treverket i 3-5 år. Deretter forpupper den seg rett under virkets overflate. Så gnager den voksne billen seg ut for sverming/paring på sensommeren og etterlater et sirkelrundt flyvehull i treverkets overflate.
- Optimale forhold for utvikling er temperaturer på 22-23 ºC eller hvis vedfuktigheten er rundt 30%.
- De flyr aktivt i varmt solfylt vær.
- Stripet borebille kan angripe alle deler av huset fra kjeller til loft såfremt forholdene ligger til rette.
- Et angrep som kan skade dekorativt treverk, musikkinstrumenter, redskaper av tre i tillegg til tregulv og tømmer.
- Disse billene utvikler seg i både bartrevirke og løvtrevirke.
Husbukk
(Hylotrupes bajulus)
Husbukk er en trebukk som kan skape alvorlige skade i trehus. Den er relavtivt stor og avlang med lange antenner, er utbredt i Sør-Norge.
- En voksen bille er mellom 8 til 20 mm lang.
- Billene er sorte eller brune, og dekket med grålige hår. Kjennemerket av bukkefamilien er lange bøyde antenner. Forkroppen har to skinnende sorte prikker som ligner på øyne.
- De kjøttfulle flate larvene er gråhvite og kan bli 35 mm lange fullt utviklet, de har en livssyklus på 2-10 år.
- Hunnen legger egg om sommeren og tidlig på høsten, i sprekker og hulrom i treet. Eggene er gulhvite til gråhvite, ellipseformede og spisse i tuppene, og de klekkes på to til tre uker.
- Larvene gjør mest skade, siden de borer tunneler i treet i mellom 3 til 11 år.
- Larvene forpupper seg like under treets overflate, og de voksne individene gnager seg ut og etterlater et avlangt flygehull på mellom 3-7 mm.
- Angriper tørre eller delvis tørre myke tresorter. Gjør som regel skade på splintved, men kjerneved kan også være utsatt.
- Kan forekomme i trekonstruksjoner på Hvaler, sør for Porsgrunn langs kysten til Stavanger og i de indre fjordstrøkene i Sogn. Er ofte et typisk lofts-/takonstruksjonsproblem, da den trenger høye sommertemperaturer og høy luftfuktighet. Når været er varmt, flyr de gjerne fra en bygning til den neste.
- I sommertiden, når aktiviteten er stor, vil man lett kunne høre dem når kjevene risper i veden.
Splintvedbille
(Lyctus brunneus)
Vanlig splintvedbille finnes naturlig i Norge. Billene angriper kun harde løvtresorter og kommer inn i hus via infiserte treprodukter som parkett, møbler, trerammer og lignende. Splintvedbille kan også komme inn i hus via ved. Angrepet kan fortsette innendørs i mange år og ødelegge gjenstandene som er infisert.
- En voksne kan bli 5 mm lang.
- Rødbrune, smale og noe flattrykte.
- Larvene er kremhvite og blir 6 mm lange når de er fullt utviklet.
- Hunnen legger hvite, lange og sylindriske egg i de brede porene i harde tresorter. Hun legger 30-50 egg, som klekker på én til to uker. De legges bare hvis stivelsesinnholdet i treet er høyt nok for larvene.
- Larvene forpupper seg i mellom to til fire uker nær overflaten. De voksne billene tygger seg en vei ut mellom juni og august.
- Hele livssyklusen kan ta fra fire til ti år.
- Av de fire atskilte stadiene i livssyklusen, er det larvene som gjør mest skade på treverk. De lager tunneler i treverket i mellom ett til to år.
- Dette er hovedsakelig et skadedyr som finnes på eik, asp, alm og osp og kan dermed være et skadedyr for trelastforhandlere, men de kan også gjøre skade på importerte møbler, sportsutstyr, parkettgulv laget av hardtre.
Råtesnutebille
(Euophryum sp)
Denne billen lever i helt gjennområttent trevirke. Finnes ofte på Vestlandet på ulike steder i huset, ofte oppdages den i vinduskarmen. Stammer fra New Zealand og ble først oppdaget og registert i Stavanger i 1977. Når billen finnes, er det som oftes rikelig med individer på funnstedet.
- En voksen kan bli mellom 2,5 og 5 mm lang.
- Snutebillene er rødbrune til sorte. De har lang snute, sylinderformet kropp og korte bein.
- Larvene er kremhvite, C-formet, rynkete og beinløse.
- Eggene legges enkeltvis av hunnen, ofte i forlatte hull. De er blanke, hvite, elastiske og flattrykte i den ene enden, og de klekkes i løpet av 16 dager.
- Larvene lager tunneler i treverket i seks måneder til ett år. De forpupper seg nær overflaten i 2 til 3 uker.
- Voksne individer dukker opp om sommeren når de borer seg ut og etterlater seg utgangshull. Voksne individer kan bli over ett år gamle.
- Skadeverk oppstår ofte i fuktig og råtnende treverk, særlig i treverk som allerede er råteskadde av kjellersopp, som i billige emballasjematerialer av treverk/kryssfiner. Angrep kan spre seg til nærliggende og skadefritt treverk.
Råteborebille
(Hadrobregmus pertinax)
Råteborebillen er svart og har en lys gul flekk i fordypningen på hver side av forbrystet og er også kalt munkehette og stivnakke. Er vanlig i hele landet og er sterkt knyttet til hus og lager en bankelyd ved å slå hodet og bryststykke mot treverket. I eldre tider trodde man denne lyden varslet om død, derfor kallenavnet dødningeur.
- En voksen kan bli mellom 5 - 6 mm lang.
- Den er svart med langsgående striper på dekkvingene og en lys gul flekk i fordypningen på hver side av forbrystet.
- Larvene er gulhvite og krumbøyde og kan bli opptil 6-7 mm. De lever skjult inne i veden.
- Eggene legges i sprekker eller andre hull i trevirket, treverk som er angrepet av råte. Voksne biller legger ca. 10 egg.
- Larveutviklingen tar vanligvis to år, den forpupper seg sensommer, klekker etter noen uker, men overvintrer som voksen inne i veden.
- Voksne individer dukker opp utenfor treverket fra mai til juli, men i oppvarmede hus kan de ses tidligere.
- Råteborebillen lever kun på steder av treverket som allerede er skadet av råte. Larvegangene ser ut som flygehull (2-3 mm brede), hull der billen har forlatt treet. De forekommer sjelden naturlig ute, men er vanlig i bygninger med råteskade. De finnes i store deler av landet også i nord.