© 2026 Rentokil Initial plc and subject to the conditions in the Legal statement.
Vanlige loppearter
Det finnes mange forskjellige loppearter, men de mest vanlige er fuglelopper, katte- og hundelopper. Men det er kun hundelopper som kan leve på mennesker.
Element 1 av 1
Katteloppe
(Ctenocephalides felis)
Disse loppene er ofte ikke i stand til å vurdere om en vert er egnet, før den har bitt. Dersom det blodet de suger er upassende, forsvinner loppen.
Utseende
- Kattelopper er 2-3 mm lange og vingeløse. De er brunsvarte og svært sammenklemte fra sidene. De har kammer som gjør at de kan feste seg til vertsdyrets pels. Deres lange bein tillater dem å hoppe.
- Kammene (ctenidia), en bust-lignende utvekst på både hodet og kroppen, skiller dem fra de fleste andre loppearter. Munndelen er kort med tynne sugeredskaper.
Livssyklus
- Lopper går gjennom fire stadier: egg, larve, puppe og voksen. Eggene er små og hvite. Tidsperioden for disse stadiene er fra to uker til åtte måneder.
- Den voksne loppen reagerer på vibrasjonen av bevegelser, trykk, varme, støy eller karbondioksid - som signaliserer et potensiell måltid fra et husdyr eller fra menneskeblod.
- En katteloppe kan ikke gjennomgå en fullstendig livssyklus bare ved å leve på menneskeblod.
Vaner
- Kattelopper bruker sovestedene til sine vertsdyr som reir, som for eksempel i kattekurven. De blir her for å utvikle seg til voksne lopper.
Element 1 av 1
Hundeloppe
(Ctenocephalides canis)
Voksne lopper lever av blod fra hunder og katter, og biter mennesker bare av og til. Hundeloppen kan overføre bendelorm (dipylidium caninum) til både hunder og mennesker.
Utseende
- En voksen hundeloppe er brunsort i fargen, men virker rødsort etter et blodmåltid.
- Voksne lopper er 1-4 mm lange. De beinløse larvene er beige og opptil 5 mm lange.
Livssyklus
- Loppene gjennomgår en livssyklus med fire stadier: egg, larve, puppe og voksen.
- Larvene er lengre enn de voksne individene og lever av rester med tørket blod, ekskrementer og andre organiske partikler som samles på de infiserte stedene.
- Kroppen er flat/smal sett ovenfra, en form som gjør det lett for dem å bevege seg i dyrepelsen. Ryggpiggene stikker ut og bakover fra loppekroppen, og hjelper til med å holde fast loppen i vertsdyrets pels når de steller seg.
Vaner
- Siden de kan hoppe omtrent 15 cm, kan de flytte seg fra vert til vert. De kan også invadere gressplener.
- Et loppeangrep påvirker kjæledyrets trivsel og kan gi kløe, røde utslett, hårtap, alvorlige hudinfeksjoner eller allergiske reaksjoner på loppespytt.
Element 1 av 1
Menneskeloppe
(Pulex irritans)
Menneskelopper er mindre vanlig i dag, med unntak av jordbruksområder der de kan overleve på griser og deretter hoppe over til mennesker. De biter hvor som helst på kroppen og er assosiert med kløe fordi de kryper over huden.
Utseende
- Loppene er svarte til brunsvarte, vingeløse insekter.
- Voksne individer er 1 til 4 mm lange.
- De har en lang, tynn snabel som brukes til å stikke hull på vertens hud med for å suge blod.
- De kjennetegnes av karakteristisk hoppebevegelser.
Livssyklus
- Hunnloppen legger 4-8 egg etter hvert blodmåltid, og vil vanligvis legge flere hundre egg i løpet av sitt voksne liv.
- De glatte, ovale og lyse eggene på ca. 0,5 mm blir lagt og plassert løst på vertens kropp, i sengetøy eller der vertsdyret oppholder seg.
- De voksne loppene er stort sett ferdig utviklet etter en uke eller to, etter å ha fullført et larve- og puppestadium. Under dårlige forhold kan puppestadiet vare så lenge som et år.
Vaner
- Fordi de kan hoppe å flytte seg fra et bytte til en annen vertsart, øker dermed risikoen for sykdomsoverføringer.
- Menneskeloppen kan også overføre pest (Yersinia pestis) i land hvor de fremdeles forekommer.
- Menneskelopper forekommer også på dyr, som hund, rotte, gris, hjort og rev.
Element 1 av 1
Fugleloppe
(Ceratophyllus gallinae)
Fuglelopper kan formere seg enormt raskt i hønsehus, rugekasser, bur og gårder for fjærkre, spesielt i fjærkre oppdrett. Finnes også i fuglereir.
Utseende
- Voksne lopper er som regel brune i fargen og 1-8 mm lange.
- Øynene og antennene er klart synlige. Munnpartiet er velegnet til å stikke hull på huden for å suge blod, og peker nedover fra hodet.
- Fuglelopper kalles gjerne hønselopper da de oftest finnes i høsehus.
Livssyklus
- Fuglelopper overlever bare en kort stund innendørs, og bare i fuglereder.
- De formerer seg under rugetiden, når verten og/eller ungene er lett tilgjengelige for regelmessige blodmåltider. De er mest vanlige om våren.
Vaner
- Voksne fuglelopper lever i fuglereder. Når fuglene flytter fra redet, må de voksne loppene finne en ny vert. De kan da bite mennesker, men vil ikke kunne formere seg på menneskeblod.
- Hvis redet brukes på nytt, vil puppene klekke og formeringssyklusen fortsette.