Nye krav til mattrygghet i Europa – derfor er digital skadedyrkontroll viktig

Sammendrag:

• EUs grønne giv og «fra jord til bord»-strategien har skjerpet kravene til bærekraftig matproduksjon og integrert skadedyrkontroll (IPM). Matbedrifter må i større grad dokumentere at ikke-kjemiske tiltak vurderes og brukes før kjemiske metoder tas i bruk.

• Digital skadedyrkontroll spiller derfor en stadig viktigere rolle i moderne mattrygghetsarbeid. Smarte, tilkoblede løsninger overvåker virksomheten kontinuerlig, varsler raskt ved aktivitet og genererer automatiske rapporter som gir dokumentasjon og sporbarhet. Dette gjør det enklere å etterleve kravene til overvåking, forebygging og bærekraftig skadedyrkontroll.

Europeiske krav til mattrygghet og skadedyrkontroll

Ifølge WHO blir rundt 600 millioner mennesker syke hvert år som følge av matbårne sykdommer, og om lag 420 000 dør. Samtidig anslås de globale kostnadene knyttet til behandling, tapt produktivitet og handel til rundt 110 milliarder amerikanske dollar årlig.

Den globale handelen med matvarer har vokst kraftig det siste tiåret, noe som har gjort forsyningskjedene mer komplekse. For å sikre trygg mat gjennom hele verdikjeden – fra jord til bord – stilles det derfor stadig strengere krav til mattrygghet, hygiene og dokumentasjon.

Regelverk for mathygiene varierer mellom land, men omfatter vanligvis krav til håndtering, produksjon, lagring, forebygging av kontaminering og merking av matvarer.

Hvilke regelverk styrer global matproduksjon?

Det viktigste internasjonale organet for matstandarder er Codex Alimentarius Commission (CAC), som drives av WHO og FAO i fellesskap. Kommisjonen består av 188 medlemsland og utvikler internasjonale standarder og retningslinjer basert på vitenskapelige prinsipper.

Verdens handelsorganisasjon (WTO) anbefaler medlemslandene å bruke Codex-standardene som referanse for å redusere handelshindringer og sikre et felles nivå for mattrygghet. Selv om standardene i utgangspunktet er veiledende, danner de ofte grunnlaget for nasjonal lovgivning.

Hvilke regelverk gjelder i Europa?

I Europa reguleres matproduksjon av både lovpålagte krav og bransjestandarder. Regelverket bygger på prinsippet om trygg mat gjennom hele verdikjeden – fra jord til bord.

1. Den generelle næringsmiddelloven (EF 178/2002)

Denne forordningen er grunnlaget for EUs regelverk for mattrygghet. Den fastslår at kun trygg mat kan omsettes, og at produsenten har hovedansvaret for sikkerheten.

2. Hygieneforordningen (EF 852/2004)

Forordningen stiller krav til hvordan næringsmiddelvirksomheter skal bygges og drives. Den gjør også HACCP-prinsippene obligatoriske og krever systematisk arbeid med fareanalyse og kritiske kontrollpunkter.

3. Mikrobiologiske og merkingsrelaterte krav

EU-regelverket stiller også detaljerte krav til blant annet mikrobiologiske kriterier og matinformasjon til forbruker, inkludert forordningene EF 2073/2005 og EU 1169/2011.

Hvordan har regelverket endret seg siden 2019?

Siden lanseringen av EUs grønne giv (European Green Deal) i 2019 har bærekraft fått en langt tydeligere rolle i regelverket for mattrygghet.

Et sentralt element er strategien «fra jord til bord» (Farm to Fork), som blant annet har satt mål om å redusere bruk og risiko knyttet til kjemiske plantevernmidler med 50 % innen 2030.

Dette har ført til strengere forventninger til hvordan skadedyrkontroll gjennomføres i næringsmiddelindustrien. Fokus har gradvis flyttet seg fra rutinemessig bruk av kjemiske behandlinger til integrert skadedyrkontroll (IPM), hvor forebygging, overvåking og målrettede tiltak prioriteres.

Samtidig har oppdateringer i standarder som BRCGS Issue 9, IFS Food v8 og EU GMP Annex 1 styrket kravene til dokumentasjon, risikobasert arbeid og reduksjon av kjemisk bruk.

For mange virksomheter betyr dette at det ikke lenger er tilstrekkelig å gjennomføre tradisjonell skadedyrbekjempelse. Det forventes også dokumentasjon på at forebyggende og ikke-kjemiske tiltak er vurdert og benyttet der det er mulig.

Teknologiens rolle i moderne mattrygghet

Digital teknologi spiller en stadig viktigere rolle i arbeidet med mattrygghet og skadedyrkontroll.

WHO, FAO og WTO har tidligere fremhevet hvordan teknologi og datadrevet overvåking gir bedre muligheter for deteksjon, risikovurdering og forebygging innen mattrygghet. Dette gjenspeiles også i utviklingen av europeiske krav og standarder.

Digitale skadedyrkontrollsystemer gir kontinuerlig overvåking gjennom tilkoblede sensorer og automatiske varsler. Aktivitet kan oppdages i sanntid, slik at tiltak kan iverksettes raskt – uten å måtte vente til neste planlagte inspeksjon.

Denne typen overvåking gir flere fordeler:

• Tidlig varsling ved aktivitet
• Bedre dokumentasjon og sporbarhet
• Mer målrettede tiltak
• Redusert behov for kjemiske behandlinger
• Støtte for IPM-strategier og bærekraftsmål

Automatiske rapporter og tidsstemplet historikk gjør det samtidig enklere å dokumentere arbeidet overfor kunder, revisjoner og myndigheter.

Konklusjon

Utviklingen i europeisk regelverk og bransjestandarder gjør integrert skadedyrkontroll (IPM) stadig viktigere for virksomheter i næringsmiddelindustrien. Samtidig øker behovet for dokumentasjon, sporbarhet og bærekraftige løsninger.

Digitale løsninger som PestConnect og myRentokil bidrar til en mer proaktiv og datadrevet tilnærming til skadedyrkontroll. Ved hjelp av kontinuerlig overvåking og tidlig varsling kan tiltak settes inn raskere og mer presist, noe som reduserer behovet for omfattende kjemiske behandlinger.

Kombinasjonen av forebygging, overvåking og målrettede tiltak gir virksomheter bedre kontroll, økt trygghet og støtte i arbeidet med å etterleve dagens krav til mattrygghet.